Sommervær, blå himmel i alle retninger. Hva var mer naturlig enn at gjengen fra Vollenkoret sang "Så skimrande var aldrig havet" da vi passerte Hovedøya. Tordenskioldturen vår var ubønhørlig slutt.....
SJK spilte en halvtime på dekk til mange tilhøreres begeistring. Solskinn og sommertemperatur la ingen demper på stemningen
Hjemturer er ofte litt slitsomme, men Torshovkoret/Vollenkoret under ledelse av Tom Wiklund holdt en fin konsert i restauranten
Riktignok ikke en av våre, men jeg kunne ikke dy meg for å forevige denne slitne soldaten etter "gallamiddagen"
Kvelden ble avsluttet med et slag mellom forsvarere av Fladstrand og angripene "svensker" i båter. Over et halvt dusin kanoner og et utall med pistoler og andre skytevåpen ladet med krutt gjorde at kruttrøyken lå som skodde over hele området. Det ble skutt fra land og fra seilskipene og lyd, lys og hele settingen rundt skuespillet fikk dessverre ikke full rettferdighet i bildet
Vi var heldig med vår konsert og hadde bare noen sekunder med regn, men til gjengjeld kom det noen byger senere på kvelden som gjorde det nødvendig å søke ly kjapt. Var du mer enn 10 meter fra teltet så ble du gjennomvåt, men i godt selskap.... Her fra venstre Roar, Roy, Lasse, Tor og Steinar
Vi var forlagt ved Fredrikshavn Flåtestasjon. Her ble det særdeles livlig mellom konserten og "gallamiddagen" om kvelden. Den militære vakten gikk klokelig i en stor bue utenom åstedet...
Som for nesten 300 år siden voktet kanonene en havn full av seilskip. Tre fullriggere og mange mindre seilskip i samme havn er sjelden kost i dag
Per Olaf Winge fikk flytende blomster etter konserten for en dyktig utført fortellerjobb. Seilskipet Christian Radich helt i bakgrunnen
To av våre solister etter konserten: Inger Lise Walseth (sopran), Eivind Bøksle (bass) sammen med vår guide Susie.
"Kongen" snakket norsk så godt som noen og spilte rollen sin godt sammen med hoffet. Akkurat så egoistisk og eneveldig man kan tenke seg av en konge for 300 år siden. Han fikk dog ikke musikk til da han skulle synge, men fikk i hvertfall med seg et stort kor. Dessuten var det et yrende folkeliv....
Etter å ha befalt korpset å synge med på "For he's a jolly good fellow" - uvisst for hvilket formål - satte "kongen" seg ned for å nyte diverse glass vin under konserten sammen med sitt hoff. Kvaliteten på takketalen etterpå tydet på at drikkevarene var ekte nok.
Fortelleren hadde vi med selv, Per var for anledningen dresset opp i lånte fjær og gikk rett inn i miljøet
Hadde det ikke vært for alt det moderne rundt kunne man lett føle seg hensatt til tidligere tider. Hvor man snudde seg var det den ene drakten finere enn den andre.
Diverse andre grupper deltok i tidsriktige kostymer, derav flere fra Norge.
Ikke det minste vanskelig å tenke seg at det var slik adelsmennene så ut den gangen i 1717. Kostymene var et kapittel for seg, det var egen kursvirksomhet i byen der man lærte å sy sine egne drakter - til og med nordmenn hadde vært på kurs
Susie var vår guide og den som var med og viste oss innkvartering og annet. Jan Michael er mannen bak Tordenskiolddagene, et kjempearrangement som både Fredrikshavns innbygger og tilreisende satte pris på. Tor overrakte staup og bordbanner som takk for invitasjonen
Øyvind var så heldig å havne her - en god kompis var så snill og slippe han ut - kunne ellers ha blitt litt pinibelt
Arrangørene har lagt i mye energi i å få det til å se tidsriktig ut. Rundt Kruttårnet i Fredrikshavn var det bygd opp en liten markedsplass der det ble vist gammel håndverk. En smed og en båtbygger var blant de som hadde fått plass.
Når SJK er på tur har vi det hyggelig i sammen. Ikke så rent få gode historier kommer i løpet av en kveld. Per Arild og Bjørn hygget seg i hverandres og andre lystige sjelers gode selskap
100 glade menesker på tur krever sitt og Janne hadde en hel jobb med å holde styr på oss